Invisible av Paul Auster

"There is much to be explored in this hesitation, I believe, for it seems to suggest that I already understood that I would do well to keep my distance... that allowing myself to get involved with him could possibly lead to trouble. How did I know this?"

1967. Adam Walker er litteraturstudent og wannabe-poet, og møter en tilfeldig vårkveld en mann ved navn Rudolf Born på en fest. Dette møtet fører til flere ting, men først og fremst at Adam har en affære med Borns (eks-)kjæreste Margot, og at han i tillegg er øyenvitne til en forbrytelse utført av Born. Disse to hendelsene definerer på sett og vis Adams liv, og i de neste delene av boka får vi høre om tiden umiddelbart etter at det skjedde, samt mange år senere, når Adams liv går mot slutten.

"By writing about myself in the first person, I had smothered myself and made myself invisible, had made it impossible for me to find the thing I was looking for. I needed to separate myself from myself..."

Hvordan og når fortellinger fortelles er et viktig moment i denne historien. Boka fremstår i utgangspunktet som boka Adam skriver, med tittelen "1967", men de fire delene fortelles fra ulike perspektiver (første, andre og tredje person), de to første av Adam selv, og de to neste, som nøster opp hva som skjedde til slutt, av mennesker han møtte underveis. Her er ingenting åpenbart, handlingen slettes ikke vakker, men den er særdeles godt skrevet, og handlingen flyter godt framover gjennom fortellingens forskjellige stadier, som har fått navn etter årstidene: Vår, sommer, høst og vinter. Symbolikken til Adams liv og til historien vi leser er klar, og selv om svarene ikke alltid er like klare (som de ikke alltid er i Austers bøker), så får leserne en slags løsning til slutt.

Særdeles godt skrevet, og dessuten lesverdig! Jeg likte denne veldig godt!